1.  Erstatning som misligholdsbeføyelse

Erstatning er en såkalt misligholdsbeføyelse som supplerer krav om oppfyllelse, omlevering, retting, prisavslag eller heving. Man kan også si at erstatning er et mangelskrav.

I praksis ser vi at omlevering er lite praktisk, med mindre selger selv tar initiativet til dette. 

Utgangspunktet er at den ikke-misligholdende part kan kreve økonomisk kompensasjon hvis vilkårene for erstatning er oppfylt. Du skal ikke tape penger på at båten du kjøpte er mangelfull, men du skal heller ikke «tjene» penger. Du skal bli stilles i samme posisjon som om det ikke var en mangel ved båten. 

2. Forbrukerkjøpsloven

2.1 Erstatning ved mangel

Forbrukerkjøpsloven § 33 bestemmer at forbrukeren kan kreve «erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel». Bestemmelsen gir et objektivt erstatningsansvar for selgeren ved mangler, uten at selgeren kan påberope seg fritaksgrunner tilsvarende kontrollansvaret. Det følger av bestemmelsen at:

«Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel.»

Selgeren blir altså ansvarlig for mangelsbasert tap uavhengig av skyld, og det finnes ikke noe unntak som åpner for at hindring utenfor selgerens kontroll fritar for ansvar ved mangel. Forarbeidene legger til grunn at dette er et vidt ansvar. 

Mer folkelig sagt er det ikke noe krav til at selger har opptrådt klanderverdig på noe vis. Selger kan ha vært i god tro og likevel oppstår for eksempel en teknisk mangel. Da må selger ta ansvar selv om selger ikke var å bebreide, såfremt forholdet er å anse som en mangel etter loven forøvrig. 

2.2 Hvilke tap erstattes?

Forbrukerkjøpsloven skiller ikke eksplisitt mellom direkte eller indirekte tap i lovens mangelkapittel på samme måte som kjøpsloven gjør, men selgerens ansvar ved forsinkelse har en begrensning i § 24 (andre ledd) i form av kontrollansvaret for visse tap. Forsinkelse er i praksis etter vår erfaring lite aktuelt og følgelig kommer vi ikke noe nærmere inn på dette. 

Ved mangel (jf. § 33) er det objektivt ansvar, men det kan være begrensninger etter alminnelige årsakskrav og adekvansvurderinger. Tapet må også være påregnelig eller stå i nødvendig årsakssammenheng. Tap som er fjernt i forhold til mangelen kan altså ikke kreves erstattet. I praksis byr ikke dette på så mange utfordringer i forbrukersaker. Oftest er det slik at båten har en mangel og dette generer utgifter direkte. Dette gjelder for eksempel frakt til verksted, undersøkelse hos verkstedet og utbedringsutgifter som følge av mangelen. 

I saker om heving har vi sett en del eksempler på at kjøper også krav kreve erstatning for utgifter som er forgjeves i anledning hevingsoppgjøret. Har man for eksempel hatt utgift til en viktig komponent forut for mangelen ble oppdaget vil man ved heving kunne kreve erstatning for denne komponenten i tillegg til å kreve kjøpesummen tilbakebetalt. Utført service og denne type forhold kan by på vanskelige grensedragninger og hver sak må som regel vurderes konkret. 

3. Kjøpsloven

3.1 Erstatning ved mangel

Kjøpsloven § 40 (1) første punktum angir at:

«Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27.»

Derav følger at kontrollansvaret – med samme fritaksvilkår – gjelder også ved mangler. Imidlertid kan kjøperen kreve erstatning for indirekte tap dersom selgeren har utvist skyld, jf. § 40 tredje ledd bokstav a. Dersom tingen på avtaletiden avvek fra noe selger spesielt har tilsikret, kan kjøperen også kreve erstatning for indirekte tap, jf. § 40 tredje ledd bokstav b.

Kontrollansvaret betyr at selger (eller den som skal levere), som et utgangspunkt, må erstatte tapet kjøperen lider hvis selger leverer en ting med mangel, uten at kjøperen trenger å bevise at selgeren har opptrådt uaktsomt. Dette beskrives gjerne som et “nesten objektivt” ansvar. Likevel kan selger noen ganger gå fri hvis det er en hindring utenfor selgerens kontroll som han ikke med rimelighet kunne forutse eller unngå. Fire vilkår må være oppfylt for at selger unngår ansvar etter kontrollansvaret: 

1. Det må foreligge en “hindring”

   • Eksempel: Det kan være krig, naturkatastrofe, storbrann hos selger eller plutselig eksportforbud. Hindringen må være så alvorlig at oppfyllelse i praksis blir umulig eller ekstraordinært tyngende.

2. Hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll

   • Eksempel: Hvis selgerens fabrikk brenner ned fordi en utenforstående pyroman har tent på, kan det være utenfor selgerens kontroll. Men hvis brannen skyldes dårlig vedlikehold av selgerens eget anlegg, vil det normalt være innenfor selgerens kontroll.

3. Hindringen kunne ikke med rimelighet forutses på avtaletiden

   • Eksempel: Dersom selgeren inngår avtale om å levere varer om to måneder midt i et kjent ustabilt område der en krigssituasjon allerede har oppstått, kan det være forutsigbart at en leveranse vil hindres. Da kan selgeren ikke vise til at det var “uforutsett”.

4. Hindringen og følgene kunne ikke unngås eller overvinnes

   • Eksempel: Hvis det egentlig hadde vært mulig å skaffe erstatningsvarer fra et annet salgslager (bare noe dyrere) og selgeren unnlater å gjøre det, vil hindringen være innenfor selgerens kontrollsfære. Da er han ansvarlig.

Oppfylles alle fire vilkårene, kan selger slippe erstatningsansvar for den perioden hindringen varer. Så snart hindringen opphører (for eksempel brannen er slukket og man enkelt kan skaffe nye varer), oppstår plikten til å levere eller erstatte tapet hvis levering fortsatt uteblir.

3.3 Omfanget av erstatningsansvaret i kjøpsloven

Kjøpsloven § 67 regulerer utmålingen av erstatningen og fastslår at erstatningen skal «svare til det tap» den andre parten er påført, men bare tap som med rimelighet kunne forutses som en mulig følge av kontraktsbruddet. Bestemmelsen skiller mellom direkte og indirekte tap, jf. § 67 (2). Det innebærer at en skadelidt må kreve erstattet direkte tap uten å måtte påvise skyld, såfremt ansvarsgrunnlaget ellers er til stede. For indirekte tap kreves det som utgangspunkt skyld (culpa) eller tilsikring, med mindre annet følger av loven.

Ved forsinkelse eller mangel hvor selgeren er ansvarlig kun på grunnlag av kontrollansvaret, begrenses ansvaret til direkte tap, jf. §§ 27 (4) og 40 (2). Har selgeren handlet culpøst eller har tilsikret egenskaper ved tingen, kan også indirekte tap kreves dekket, jf. §§ 27 (5), 40 (3).

Kjøpsloven § 70 uttrykker videre at erstatningen kan settes ned hvis den vil virke urimelig for den ansvarlige. Den skadelidte plikter samtidig å iverksette rimelige tiltak for å begrense sitt tap, og oversittelse av denne plikten kan redusere erstatningsansvaret.

5. Oppsummering

1. Forbrukerkjøpsloven

   • Forsinkelse: Selgeren har normalt ansvar etter et kontrollansvar, jf. § 24.
   • Mangel: Erstatningsansvaret er objektivt, jf. § 33, og selgeren kan ikke gå fri under henvisning til ytre hindringer.

2. Kjøpsloven

   • Forsinkelse: Kjøperen kan kreve erstatning etter § 27, men selgeren kan fritas ved å henvise til hindring utenfor kontroll (kontrollansvar).
   • Mangel: Kjøperen kan kreve erstatning etter § 40 dersom ikke selgeren godtgjør fritaksbetingelsene i § 27. For indirekte tap kreves i hovedsak skyld (eller tilsikring).
   • Omfang: Se § 67 om direkte og indirekte tap, og § 70 om tapsbegrensningsplikt og lempning.

I begge lovene må det foreligge et kontraktsbrudd (forsinkelse eller mangel), et ansvarsgrunnlag og et økonomisk påviselig tap i adekvat årsakssammenheng. Forbrukerkjøpsloven gir særlig et sterkere vern ved mangler, ettersom selgerens ansvar er nærmest ubetinget. I kjøpsloven er ansvaret avdempet gjennom kontrollansvarsregelen (forsinkelse og mangel), pluss distinksjonen mellom direkte og indirekte tap.

Resultatet er at kjøper som hovedregel kan kreve full erstatning for det tap misligholdet har medført, men med forbehold om kontrollansvar og skyldkrav for visse tapstyper i kjøpsloven. Dermed sikter regelverket mot å stille den forurettede part (som oftest kjøper) økonomisk som om kontrakten hadde blitt riktig oppfylt.