Mangel ved båtkjøp etter kjøpsloven 

1. Båten skal være som avtalt

Kjøpsloven sier at båten skal være i samsvar med det som er avtalt mellom kjøper og selger – både når det gjelder type, kvalitet, tilstand og utstyr. Det betyr at hvis båten ikke har de egenskapene som ble avtalt, eller den avviker fra det som ble beskrevet i kontrakten, annonsen eller annen kommunikasjon, kan det regnes som en mangel.

Til og med mindre feil eller avvik kan være en mangel, så lenge det bryter med avtalen – selv om båten ellers fungerer fint.

2. Hva selger har opplyst, kan også telle

Selv om du og selger ikke har avtalt noe helt konkret, så kan selgers uttalelser og markedsføring spille inn. Dersom selger har gitt opplysninger om båten – for eksempel «ny motor i 2022» eller «helt rustfri» – og det viser seg å ikke stemme, kan det gi grunnlag for mangelskrav. Dette gjelder særlig hvis du som kjøper la vekt på disse opplysningene da du bestemte deg for å kjøpe.

3. Når vurderes det om det foreligger en mangel?

Om båten er mangelfull vurderes ut fra hvordan den var på leveringstidspunktet – altså når du som kjøper overtok risikoen. Hvis det oppstår feil etterpå, må du kunne vise at årsaken til problemet var til stede allerede da du overtok båten. Feil som var skjult for både kjøper og selger kan også være en mangel, men det må sannsynliggjøres at mangelens underliggende årsak var tilstede før kjøper overtok båten. Forhold oppstått utelukkende som følge av forhold på kjøpers hånd er naturligvis ikke selgers ansvar. 

Det kan for eksempel være at en motorfeil ikke merkes før etter noen uker – men du kan fortsatt ha en god sak hvis det kan sannsynliggjøres at problemet allerede lå der.

4. Hva hvis båten er solgt «som den er»?

Mange brukte båter selges med forbehold – som «selges som den er» eller «i dagens stand». Det betyr at kjøper tar en viss risiko, og det kan gjøre det vanskeligere å klage i etterkant. Likevel: Slike forbehold fritar ikke selger helt.

Hvis selger har holdt tilbake viktig informasjon, eller gitt uriktige opplysninger, så kan det fortsatt være en mangel – selv om båten er solgt «som den er». Det samme gjelder dersom båten er i «vesentlig dårligere stand». Dette er en helhetlig og sammensatt vurderingen hvor man ser på alle avvikene. Det er ikke av særlig betydning hva kjøper eller selger mener. Det foretas i praksis langt på vei en objektiv vurdering av kontraktsavviket. Spørsmålet blir: hva kunne du objektivt sett forvente på bakgrunn av den inngåtte avtalen? Foreligger det et avvik mellom avtalen du inngikk og den faktiske leveransen? Jo større avviket er desto mer sannsynlig er det at båten er å anse som i «vesentlig dårligere stand». Her vil alle relevante momenter i avtalegrunnlaget spille inn. Vurderinger fra fagkyndige vil videre kunne ha noe å si, for eksempel ved levetidsbetraktninger. 

5. Når du ikke får den rettigheten du ble lovet

En annen form for mangel er såkalt rettsmangel. Det skjer når det viser seg at noen andre har en rettighet i båten som du ikke ble informert om – for eksempel at båten er pantsatt, eller at noen andre eier den. Dette bryter med avtalen og gir deg som kjøper rettigheter etter loven.

7. Oppsummering

• Kjøpsloven § 17: Tingen skal være i samsvar med avtalen (art, mengde, kvalitet, m.m.). Avvik herfra innebærer mangel.
• Kjøpsloven § 18: Også opplysninger som selgeren har gitt om tingen, kan medføre at tingen må tilsvare disse utsagnene for å unngå mangel.
• Kjøpsloven § 21: Vurderingen av om det foreligger mangel skjer på leveringstidspunktet (risikoens overgang).
• Kjøpsloven § 19: «Som den er»-forbehold kan begrense selgerens ansvar, men selger må likevel gi riktige og fullstendige opplysninger.
• Eventuelle rettsmangler: Dersom kjøper ikke får den avtalte retten til tingen, kan det også anses som mangel.

Ved enhver vurdering av om tingen er mangelfull, er det altså avgjørende hvordan gjenstanden faktisk fremstår sammenlignet med det avtalte eller opplyste, og om eventuelle avvik forelå da risikoen gikk over på kjøperen. Dersom det foreligger et slikt avvik, har kjøper et mangelskrav, og kan da på nærmere vilkår kreve retting, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning.

Dette innebærer at mangelsspørsmålet i praksis ofte må avgjøres ut fra en konkret tolkning av avtalen og en vurdering av hva partene kan ha avtalt eller forutsatt på kjøpstidspunktet. Dersom tingen ikke har de egenskaper partene forutsatte eller ikke svarer til selgerens opplysninger, foreligger det som regel en mangel i henhold til kjøpsloven.

Mangel ved båt etter forbrukerkjøpsloven 

1. Tingen skal være i samsvar med avtalen

Når du kjøper noe fra en forhandler – som en båt – er det først og fremst avtalen mellom deg og selgeren som bestemmer hva du kan forvente. Det står i forbrukerkjøpsloven § 15. Har båten en annen kvalitet, funksjon eller egenskap enn det som ble lovet, er det som regel å regne som en mangel.

Det spiller ingen rolle om dette er snakk om tekniske detaljer, motorens tilstand eller annet – dersom det avviker fra det som er avtalt, har du som kjøper et rettslig vern.

2. Hva sier loven om «vanlige» krav når ingenting er avtalt?

Hvis dere ikke har avtalt noe spesifikt, gjelder de generelle kravene i loven – altså hva du som forbruker med rimelighet kan forvente. I forbrukerkjøpsloven § 15 tredje ledd står det blant annet at varen skal:

• Passe til vanlig bruk

• Være holdbar og trygg

• Ha det utstyret man normalt kan forvente

• Svare til eventuelle prøver eller modeller

• Være i tråd med relevante lover og forskrifter

Disse kravene gjelder alltid – med mindre noe annet er tydelig avtalt.

3. Når informasjon fra selger blir en del av avtalen

Også markedsføring, annonser og det selgeren sier kan bli bindende. Hvis du kjøper en brukt båt fordi annonsen nevnte ny motor eller lav brukstid – og det viser seg å ikke stemme – kan det være en mangel. Dette reguleres i forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav c.

Selv om selgeren ikke mente å villede, kan det fortsatt være mangel hvis opplysningene var viktige for kjøpet.

4. Selger har holdt tilbake viktig informasjon

Dersom selger visste om – eller burde visst om – et problem og unnlater å si noe, kan det også være en mangel. Dette kan for eksempel være gamle skader, råte, dårlig reparert plastskrog eller feil på elektrisk anlegg som ikke nevnes i salgsprosessen. Forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b dekker dette.

5. Feilen må ha vært der ved levering

Mangler må normalt ha vært til stede da du fikk båten utlevert. Selv om problemet dukker opp senere, kan du ha krav hvis du kan sannsynliggjøre at det skyldes noe som var galt allerede ved levering. Dette er et grunnprinsipp i forbrukerkjøpsloven.

Feil som oppstår lenge etter kjøpet, og som skyldes slitasje, ytre påvirkning eller dårlig vedlikehold, gir ikke rettigheter – med mindre det forelå en svakhet fra starten av.

For avtaler inngått før 01.01.24 skal man legge til grunn at mangel var tilstede i tidsrommet 6 måneder etter overtagelse av båten til mangelen viste seg. For avtaler inngått etter denne datoen er «vinduet» 24 måneder. Merk at selger kan komme unna hvis det sannsynliggjøres at feilen likevel oppsto helt og fullt, herunder i forhold til underliggende årsak, etter kjøpet av båten. 

6. Når du som kjøper allerede visste om feilen

Du kan ikke klage på noe du visste om da du kjøpte båten. Det gjelder også hvis du ble advart om noe på forhånd. Forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd sier at forhold du kjente til, eller burde forstått, ikke kan påberopes som mangel.

Dette gjelder for eksempel hvis du kjøper en båt som er annonsert som «prosjektbåt» eller med kjente feil. Det betyr ikke at du frasier deg alle rettigheter – men terskelen blir høyere.

7. Oppsummering